| FAKTA |
|---|
| Sted: Dovre |
| Lengde t/r: 37 km |
| Høyde på toppunkt: 1985 moh |
| Høyde ved start: 962 moh |
| Total stigning: 1197 høydemeter |
| Dato for tur: 2. september 2017 |
| Parkering: Skamsdalsætrin i Lesja (Google Maps) |
Rå tur til Trøndelags høyeste topp!
Storskrymten ligger omtrent midt på Dovrefjell. Toppen ligger et godt stykke unna nærmeste vei, og den korteste ruta er 37 kilometer tur/retur. Jeg har holdt på med disse fjellgreiene bare et års tid, og er naturligvis spent på en så lang tur. Mye av turen går i lettgått terreng frem til foten av fjellet, så det virker overkommelig selv om det er langt.
Hadde det ikke vært for Opp24-prosjektet, som gikk ut på å besøke høyeste punkt i hver kommune i Sør-Trøndelag, så vet jeg ikke om jeg hadde kommet på å besøke Storskrymten. I ettertid er jeg kjempeglad for at jeg har vært her. Det er en flott tur, og mestringen den gav var enorm for en relativt fersk fjellentusiast.
Jeg kjørte til Lesja fredag kveld og overnattet på en campingplass. Sto opp tidlig lørdag morgen og kjørte bomvegen innover Skamsdalen. Ville komme i gang tidlig siden jeg var litt usikker på hvor lang tid jeg kom til å trenge. Klokka ti på sju var sekken på ryggen og jeg var klar til start.
Høstmorgen.
Etter ei stund kommer jeg til Lesjøen. Her står det ei lita hytte og det er noen folk i området. Sola begynner å våkne skikkelig, og det lover godt for resten av dagen.
Første del av turen går etter delvis merket sti. Begynner så vidt å se antydning til Storskrymten i det fjerne.
Nå ser jeg fjellet tydelig. Jeg kjenner igjen den trekantaktige fasongen og snøstripa midt på fra bilder jeg så på da jeg forberedte meg til turen. Den er fortsatt langt unna, men jeg er i hvert fall helt sikker på at jeg skal finne fram. Det er så godt som vindstille, så jeg pakker jakken i sekken.
Et stykke etter Lesjøen må elva Jore krysses. Det er bredt og fint og uproblematisk å gå tørrskodd over.
Flere fjell kommer til syne. Jeg ser en og annen jeger og turgåer, men det er ikke akkurat noe trengsel på stiene.
Etter hvert ser jeg også foten på fjellet. Her slutter stien, men det er bare å gå rett fram mot toppen.
Jeg har begynt å jobbe meg oppover fjellet og passerte et lite vann.
Snøhetta i bakgrunnen. Jeg var på Snøhetta forrige helg, så det var veldig stas å se den fra en ny vinkel i dag.
Toppen nærmer seg! Etter å ha sett den fra lang avstand i mange timer kribler det i magen nå som jeg er så nære.
Skal bare forbi noe mer stein først.
Utsikt mot Salhøa.
Fem og en halv time etter start ser jeg varden på toppen! Lykke!
Utsikten er upåklagelig. Fjellformasjonen under toppen minner meg om et slags månelandskap. Jeg ser rett over til Snøhetta, og jeg synes det er rart å tenke på at jeg sto på toppen langt der borte for noen dager siden. Man blir liten i sånne omgivelser.
En annen turgåer dukker opp, og han knipser et par bilder av meg.
Sunndalsfjell i det fjerne. Jeg nyter været, utsikten og en matbit før jeg må vende snuten hjemover. Jeg er jo bare halvveis enda.
Nesten nede ved foten av fjellet igjen. 14-15 kilometer igjen tilbake til bilen i lett terreng. Blir nok sliten i beina før jeg er ferdig, men humøret er på topp.
Må snu meg flere ganger å se tilbake mot den flotte Skrymten. Dette ble en minnerik tur i et fantastisk vær. Jeg er stolt over å ha vært på Trøndelags høyeste topp!
